GPS-teknologi er ikke lenger en fremtidsvisjon – det er en etablert del av hverdagen i mange norske kommuner. For personer med demens kan GPS gi frihet, trygghet og verdighet. For pårørende og ansatte gir teknologien oversikt, ro og handlingsrom. Men hvordan fungerer det egentlig i praksis? Og hvordan får man teknologien til å fungere i en travel hverdag?
Fra pilot til praksis
Flere kommuner startet med GPS som pilotprosjekter – ofte drevet av ildsjeler og med få enheter. I dag er GPS en integrert del av det daglige demensarbeidet. Kommunene jobber strukturert med behovsvurdering, oppfølging og samarbeid med pårørende.
“Vi ser på GPS som et pedagogisk verktøy – ikke bare teknologi. Det handler om å støtte beboeren i å bevare friheten lengst mulig,” forteller en demenskonsulent fra en mellomstor kommune.
Et verktøy for både forebygging og akutte situasjoner
GPS brukes både forebyggende og reaktivt. Noen beboere går tur daglig og har GPS med seg som en trygghetsfaktor. Andre får GPS etter en konkret hendelse – for eksempel hvis de har gått seg bort og blitt funnet av politiet.
Med geofence og alarmsoner får personalet beskjed hvis en beboer forlater et avgrenset område. Det gjør det mulig å handle raskt hvis noe skjer.
Organisering og ansvar
De fleste kommuner har utarbeidet rutiner og retningslinjer slik at alle – fra demenskoordinator til hjemmesykepleier – vet hva de skal gjøre. Det skaper trygghet og forutsigbarhet.
Flere steder har man GPS-ansvarlige team som har ansvar for å:
- Vurdere behov og introdusere GPS til beboere og pårørende
- Dele ut og lade enheter
- Følge opp og gjøre justeringer i systemet
- Trene kolleger i bruk
Trygghet for pårørende og ansatte
Pårørende forteller ofte at GPS gjør at de kan sove bedre om natten. Mange er lettet over at de ikke lenger må frykte telefonen om at noe har skjedd. For ansatte gir det trygghet å vite at det finnes en plan hvis noen skulle forsvinne.
Barrierer – og hvordan man kommer forbi dem
Den største utfordringen er sjelden teknologien i seg selv – men vaner, skepsis og usikkerhet. Derfor jobber mange kommuner med:
- Intern opplæring og kontinuerlig trening
- Temadager og workshops med caseoppgaver og rollespill
- Nært samarbeid med pårørende om etikk og samtykke
GPS i hverdagen – et felles ansvar
Når GPS fungerer best, er det fordi eierskapet er forankret hos alle. Det er ikke “et prosjekt”, men en del av kjerneoppgaven. GPS i hverdagen handler om mennesker, relasjoner og ansvar – og om å bruke teknologi som det verktøyet det er.